Kyrre's profileFriluftsliv og lavvulivPhotosBlogListsMore Tools Help

Blog


    May 15

    Velkommen til min nettside

    Ut i naturen

     

    Velkommen til min vesle nettside om lavvu og friluftsliv! Her håper jeg å kunne dele friluftsopplevelser for store og små, fiske og jakt, fotturer og alt som hører friluftslivet til.. Klikker du på et bilde, forstørres det. Klikker du på en dato til bildealbum, får du dette opp, og kan se noen av friluftsbildene mine :-)


    Jeg er en pappa og lavvumann som trives i og med naturen til alle årstider: Enten sola skinner sommerstid, eller de første høstfargene gjør løvet om til et fantastisk kunstverk, eller det blåser stiv kuling og snøfokk en januardag – og, for ikke å glemme; den fantasiske, sydende våren, selve symbolet på livets tilblivelse.

    Vi snakker hele tiden om våre oljemilliarder og hvor viktig det er å ha dem på bok for fremtiden, men har ikke vi i Norge noe som er enda viktigere å ta vare på for fremtiden – på ”bok”? Vi har en fantastisk natur, vi har uberørt villmark, vi har rent vann i bekker og tjern så vi bare kan stikke hånden nedi og drikke som våre fjerne forfedre i steinalderen. Svært mange nordmenn har naturopplevelsene rett utenfor stuedøren. Det gjelder bare å se dem! Og bruke dem!

    Tur er opplevelse

    Det bor en Monsen i mange av oss, men man trenger selvsagt ikke å ”ta`n helt ut!” Det går godt an å være både familiemann og friluftsmann (eller –kvinn for den saks skyld!)  Selv har jeg både små og større barn, og felles for disse barna er at de er fortrolige med naturen. Helt fra de var bitte små, har en ”tur” vært en opplevelse, men ikke mer spesielt enn at de har vært vant til det gjennom oppveksten. Trær er ikke skremmende ”troll” selv om tusmørket faller på. Fæle ulver og bjørner venter ikke bak hver busk for å spise oss opp. Hva er mer naturlig enn natur? Og hvor er det naturligere for et menneske å være? Ved hjelp av en lavvu kan du tilbringe masse tid utendørs, og samtidig ha det nesten like komfortabelt som hjemme i stua!

    Leve i naturen
    Mennesket har jo levd i, med og av naturen siden tidenes morgen. Det eneste ”problemet” er at vi i vår såkalt moderne hverdag er i ferd med å fjerne oss fra den. Det skjer ikke over sikt, men i et plutselig øyeblikk i menneskehetens historie. Du skal nemlig huske at det bare er noen generasjoner siden det ikke fantes biler og asfalt, og hesten eller bena var det eneste som kunne hjelpe oss lettvint fram. For mange skolebarn var det kilometervis å traske, kanskje gjennom mørke skoger og dyp snø. Det var ingen foreldre som kjørte og hentet til ungenes aktiviteter, det fantes ikke pizza i Norge, og vi ante ikke at det noen gang skulle komme noe som skulle hete PC og tekstmeldinger. Ordet barne-TV eksisterte ikke.

    Revolusjon

    Skal man regne tiden som er gått siden den gang, sett i perspektiv til menneskets historie, ja – så skjedde det nå nettopp. Og i forhold til den tid det har eksistert liv på jorden, kan man ikke regne denne tiden engang. Like fullt synes det som det er ”lenge siden”.

    I tusener av år har urmennesker både her og i Amerika levd trygt og godt, under alle mulige og umulige værforhold, i lavvu – eller, som indianerne kalte sin variant: tipi. Der ble de skapt, der levde de sine liv, og der døde de – trette av dage. De led ingen nød. De siste tiårene er lavvuen gjenoppdaget, og bidrar nå til en revolusjon på friluftssiden.

    Bli glad i natur
    Det er mange i dette landet som bruker naturen, og som er friluftsmennesker i langt større grad enn meg selv. Men et mål  er at enda flere skal bli glade i naturen igjen, og trives med friluftsliv. Hører du til dem som ikke bruker naturen i dag, håper jeg at det å lese om det, kan hjelpe deg utenfor asfaltkanten, ut dit mennesket hører like naturlig til som dyrene og fuglene som bor der. Og hører du til de mange som allerede er naturbrukere, skal du kanskje se at du også kan ha glede og nytte av andres erfaringer.
    Barn som vokser opp uten å ha voksenpersoner med et naturlig forhold til friluftsliv, vil nok i mange tilfelle synes at natur og friluftsliv er både ukjent og kanskje litt skremmende. Jeg synes det er viktig at også kommende generasjoner nyter godt av den natur vi nordmenn har på ”bok”, og som det er vel verdt å ta vare på.

     

     

    Veien til friluftslivet

    Lev livet i lavvu!

    For mange står lavvu som den store drømmen når det gjelder friluftsliv. Et varmende og lunt bål i midten av et høyreist og romslig sametelt, sporty mennesker samlet rundt ilden, slik deres fjerne forfedre en gang satt. Det er friluftsliv på sitt aller beste. Det er lavvuliv. En livsstil i naturen.

    Siden den første enstangslavvuen ble utviklet av lavvufirmaet Venor i Kautokeino i midten av 1980-årene, har det skjedd en enorm utvikling. Tidligere var sameteltene i all hovedsak forbeholdt nettopp samene. Nå er de blitt nær sagt allemannseie – takket være den geniale oppfinnelsen i Kautokeino. En rekke andre produsenter har kopiert Venors enstangslavvu, og nå er utbudet av lavvuer for ”hvermannsen” så stort at prisene hos flere produsenter er meget fordelaktige.

     

    Søker man på ”lavvu” på internett, får man opp en rekke nettsider hvor lavvuen blir fremhevet. Hundrevis av firmaer, speidergrupper, hoteller, friluftscamper – alle har de en lavvu å tilby sine gjester og forbindelser. For ikke å snakke om de titusener av lavvuer som nå er i alminnelig bruk blant friluftsfolk, ikke bare i Norge, men i flere deler av verden. Det er lavvuliv i alle krinkler og kroker.

     

     

    Hvilke valg?

    En lavvu bør være enkel å sette opp, og tåle røff bruk. Det er viktige detaljer å tenke på når man skal bestemme seg for hvilken lavvutype man skal velge.

    Visste du forresten at de aller fleste sier og skriver ”lavo”? Det korrekte er å uttale det ”lavvo”, men det skal skrives lavvu. U-en uttales som o. Rett skal det være.

    Jeg var blant dem som drømte om lavvu i flere år før drømmen kunne bli virkelighet. En sommerdag, rett før ferien for flere år siden, kunne jeg endelig bestille, og som riktige lavvu-grønnskollinger dro hele familien (to voksne, tre barn + ett på vei) på ferie i lavvu på Finnskogen. Det ble en lærerik uke, på godt og mindre godt. Denne første turen, og en lang rekke andre, har lært oss følgende:

     

    Bål er best, men...

    1. Bål i lavvuen ER virkelig noe helt unikt, men har du anledning, investèr i tillegg i en lavvuovn. Det er en virkelig kunst å få en behagelig varme inne i lavvuen ved hjelp av bål i den kalde årstiden, uten at man samtidig risikerer for mye plagsom røyk.

    2. Invester i en bunn, eller lag en selv av passende materiale, for eksempel en solid presenning du skjærer til. Isolasjon mot kald bakke er viktig, og gjør lavvuen enda triveligere.

    3. Vær svært nøye med innredningen i lavvuen for å unngå kaos. Fast plass til maten, til veden, til liggeplassene og hver enkelt ”innbyggers” personlige utstyr, sekker og lignende. Vær nøye med at alle holder orden – hele tiden!

    4. Åpen ild er svært farlig, og kan være livsfarlig i tilknytning til soveposer og annet lettantennelig eller lettsmeltende utstyr. Sov aldri fra et bål eller stearinlys! Vær helt sikker på at brennbart utstyr ikke kan komme borti flammene. Husk forbudet mot åpen ild i sommerhalvåret. Lag en bunn i bålet, av små og store stein, så ikke bålet kan brenne nedover i rotnettet. Ha tilstrekkelig slukkevann klart om uhellet er ute!

    5. Velg lavvuplass med omhu, gjerne høyt i terrenget. Sørg for gode pluggfester, bardunèr lavvuen skikkelig dersom det kan bli vindøkning. En slakk i lavvuduken fører til at vinden får stor kraft.

     

    Gjør alt klart!

    6. Som ved alle overnattinger i friluft: Sørg alltid for tilstrekkelig med ved og vann med en gang du slår leir, plasser lommelykt ved liggeplassen osv. Gjør du alt klart når du slår leir, kan du kose deg mens kvelden faller på, uten å tenke på alt du skulle ha gjort. Når det er mørkt, er det begrenset hva du får til, selv med lykt, men sørg for å ha lykta på fast plass ved siden av liggeplassen, så slipper du å vekke alle de andre om du må ut om natten, eller enda verre – krype over dem i stupmørket – på jakt etter glidelåsen.

    7. Lavvu er livet, verken mer eller mindre. Jeg kan dra fram pakksekken med lavvuen i, åpne litt på snøringen og dra inn den herlige duften av bål som sitter igjen i duken. Straks sitrer det i kroppen; Når får jeg sjansen til å dra på tur igjen?`Har du først prøvd denne formen for friluftsliv, risikerer du virkelig å bli bitt av en basille det knapt finnes medisin mot… .

    Når dette er sagt: God lavvutur! Er du så mye som bittelitt friluftsinteressert, kan vi garantere deg helt unike opplevelser. Og til tross for at det er blitt tusener på tusener av lavvuer i Norge, vekker de fremdeles oppsikt og misunnelige blikk – alle som en!

     

     

     

     

     

    May 07

    Livet i sjøen


     
    Bare en.....makrell...?
     
    (Skrevet sommeren 2006)
    Nå skal jeg fortelle deg en liten historie, slik den falt ned i hodet mitt som en animasjonsfilm nå i formiddag:
    Jeg jobber på kaia, ikke sant? Salt sjøvann rett ved støveltuppene.. Der går det så det fosser av fisk til tider. Silda først, makrellen etter. Nam nam.
    Men om silda ikke skulle være der, lurer kanskje makrellen der nede i det grønne sjøvannet likevel. Lurer på noe å spise på. Og DER begynner filmen min. Idèt jeg finner fram fiskestanga, kaster sildesluken langt til havs, og sveiver langsomt inn:
    Makrellkameratene stimer omkring der nede. Sultne. Ja, glupske. Men de har nå tid til å prate litt. - Uff, sier den ene, nå hadde det sannelig smakt med litt å ete! - Ja, stemmer den andre i. - Ei sild nå, hadde ikke vært å forakte. Jeg får nesten vann i munn... -Åja, kommer den tredje til, og så mumler de alle sammen der i dypet: - Tenk hvordan det hadde smakt med ei sild nå!!
    Men!!! Hva er det som kommer der? De stirrer som de skulle sett syner. Ei sild! Ei ensom sild!!! Svømmende rett mot dem!
    De tror ikke sine egne fiskeøyne! Kan det være mulig?? Hva er dette? Hva ER dette??? En syk sild? En blind sild? En kamikaze-sild? Eller kanskje enda verre: En muslimsk sildmordsbomber? Det grøsser i dem alle sammen, bare ved tanken. De ser for seg Stabburets produkter. Makrell i tomat...
    Men nei, ingen ting spesielt skjer. Silda holder stø kurs rett mot den. Altså: det er ei ekte sild! Ei helt ekte sild!
    Nå får de virkelig vann i munnen. Ja, det formelig siler ut av dem. Vannstanden i verdenshavene stiger betraktelig. Det er trinnet før tsunamivarsel.
    Silda er like ved nå, de kan nesten ikke holde seg. Silda vet det ikke, men makrellene vet det alle sammen: Den har ikke en sjans i havet! Den er ferdig.
    Ferdig! ferdig! Ferdig!!! En kjapp bevegelse, et jafs, så er det over. Slutt. Bare helt slutt!
    De ser på hverandre... Hvem skal få den ære?
    (Nå skal det skytes inn her at makreller er godt oppdratt, og svært høflige og galante mot hverandre. Du ser sjelden eller aldri en makrell som ikke har gode manèrer, og nettopp slik er det med våre venner i denne animasjonsfilmen).
    Så de stirrer altså på hverandre, og det skiller nå bare desimeter mellom den intetanende silda, og flokken av glupske, tigerstripete makreller som stirrer stivt på den..
    Valget faller på Morten. Han var litt uheldig tidligere i dag, kom borti en manet og fikk lettere brannskader. Han var den eneste som skrenset innom maneten i en brå sving, men det skulle vise seg å koste ham dyrt. Han ble litt hemmet en periode, for det sved jo så gudjammerlig. Dra til sjøs for en svie! Derfor stilte han med litt handikap når de gikk løs på en sildestim tidligere i dag, og fikk ikke spist seg ordentlig mett.
    Han skjønner signalet når de andre nikker og smiler mot ham. Nå er det hans tur!
    Lynraskt gjør han seg klar. Silda er like ved nå, det er nesten bare å åpne kjeften. Så lyner ham fram, og hugger til.
    Det går så fort at de andre makrellene nesten ikke oppfatter hva som skjer. På brøkdelen av et sekund har Morten den enslige silda i munnen, og vrir seg rundt for å svømme bort.
    Hah! Det var DEN silda, tenker de andre, og skal til å svømme avgårde. Men hva er det som skjer? De stirrer med kulerunde øyne... Morten kjemper for å få med seg silda!! Silda tar igjen!
    De stirrer havbunnfallent på hverandre. Maken har de aldri i sitt liv sett. Silda slåss med Morten. Dette må de se på!
    De stimler sammen rundt Morten, som kjemper besatt med silda han holder i munnen. Men silda tar igjen, gir seg ikke. Morten napper og drar, silda drar motsatt vei. Er det en sild som har fått for mye Møllers tran? Morten er på vikende front. Han har problemer med å hamle opp med en enslig sild!! Nei, skulle du ha sett!
    Da greier en av makrellene ikke å holde seg lengre. - Pingle! roper den til Morten. - Pingle, pingle, pingle!!!
    Morten kjemper som besatt, stirrer fortvilet på dem, skal til å rope om hjelp, rope ut at dette ikke er en vanlig sild, det er noe annet og mye farligere! ¨Det nytter ikke! Silda holder kjevene hans så han ikke får ut så mye som en snakkeboble. Og nå begynner han helt å miste kreftene. Silda er sterkere!
    Det svir i ham. Pingle! Og så han som var en av stimens aller tøffeste. Pingle! Han er i ferd med å tape kampen mot ei sild!!!
    De andre makrellene stirrer mer og mer forbauset. Nå drar silda Morten med seg! Den drar ham oppover, bort fra flokken. Det er bare ikke mulig!
    Da er det en av dem som virkelig manner seg opp, skyter finnene ut, og svømmer foran de andre. Den største av dem stirrer stivt og trassig mot de andre, og sier bestemt: Ingen sild skal få overmanne en makrell! Neste silda som kommer, skal jeg personlig legge tennene rundt, og jeg kan love dere: Den kan bare DRØMME OM å kjempe imot!
    Makrellene hikster av latter; slik skal det lyde!.
    Morten er borte nå, men samme kan det være. Et sånt medlem i gjengen kan de ikke være bekjent av. Får håpe silda drar ham med til verdens ende! Mumler de seg imellom.
    Så fortsetter de å stime rundt nede i det grønne sjøvannet. Snakker om Morten, sjefspingla!, men mest om mat, for de er kraftig sultne nå...
    Og så blir de bønnhørt. Der kommer det sannlig en til av samme sorten.
    Det går et salig glis over den største makrellen. Nå skal han sannelig vise dem...